I AFRIKA DØR PLUTSELIG LEDERE SOM IKKE VIL STENGE NED LANDENE SINE

BBC melder i dag at John Magufuli, Tanzanias president, har forsvunnet. Han har ikke blitt sett offentlig på flere uker, og spekulasjonene øker om hvor han kan være.

President John Magufulis forsvinning gjør ham potensielt til det andre “covid-benektende” statsoverhodet som mister makten.

Opposisjonen har på forskjellige tidspunkter anklaget presidenten for å være innlagt på sykehus med «covid-19», enten i Kenya eller India, selv om det ikke er noen bevis på at dette er tilfelle.

For forklare litt av den større sammenhengen, er John Magufuli en av de «covid-benektende» statsoverhodene fra Afrika.

I en berømt sak i fjor, fikk han kontoret sitt til å sende inn fem umerkede prøver for testing – en geit, motorolje, papaya, vaktel (fugl) og en jackfruit – og da fire kom tilbake positive og en som «usikker», forbød han testen og ba om en granskning av opprinnelse og produksjon av den.

Tidligere har han også satt spørsmålstegn ved sikkerheten og effekten av de angivelige «covidvaksinene», og har ikke tillatt at de brukes i Tanzania.

I den vestlige pressen har Magufuli blitt fremstilt som «antivitenskapelig» og «populistisk», men det er ikke rettferdig å si at helsen til folket i Tanzania er en lav prioritet for presidenten. Det motsatte er faktisk tilfelle.

Etter å ha vunnet sitt første valg i 2015, kuttet han lønningene (inkludert sin egen) for å øke finansieringen til sykehus og kjøpe AIDS-medisiner.

I 2015 avlyste han feiringen av uavhengighetsdagen og brukte istedet pengene på å starte en kampanje for å bekjempe kolera.

Helsevesenet har vært en av topprioritetene i hans regjeringstid, og den forventede levealderen i Tanzania har økt hvert år mens han har sittet ved makten

Den negative dekningen av president Magufuli er et veldig nylig fenomen. Tidlig i tiden som president mottok han til og med meget varme beskrivelser fra den vestlige pressen og Soros-støttede tankesmier, som hyllet reformene og kalte ham et ”eksempel” for andre afrikanske nasjoner.

Alt dette endret seg da han snakket om noe ikke stemte med covid.

Da han ble gjenvalgt i oktober 2020, dukket de vestlige standardanklagene om «velger-undertrykkelse» og «valgfusk» opp i den vestlige pressen, som tidligere hadde rapportert at hans popularitet så mye som 96%.

Hvis vi er i ferd med å se det plutselige dødsfallet og/eller erstatningen av presidenten i Tanzania, vil han ikke være det første afrikanske statsoverhode som lider en slik skjebne i disse covid-tider.

I fjor nektet Pierre Nkurunziza, presidenten i Burundi, å spille på lag om covid, og ba WHO-delegasjonen om å forlate landet sitt … før han plutselig døde av et «hjerteinfarkt» eller «mistenkt covid-19».

Hans etterfølger omgjorde umiddelbart hver eneste av hans covid-vedtak, inkludert ved å invitere WHO tilbake til landet.

Det var vårt første covid-kupp, og det ser ut til at Tanzania svært mulig kan være neste.

Hvis jeg var president i Turkmenistan eller Hviterussland, ville jeg ikke lage noen langsiktige planer.

Av Kit Knighlty

https://www.bbc.com/news/

https://www.derimot.no/

https://www.cfr.org/blog/

https://off-guardian.org/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s