Myndighetene har gjort en stor feilvurdering

Det er ikke gitt at nedstenging hindrer smittespredning og død.

Myndighetene bør åpne opp samfunnet igjen, mener lege Halvor Næss. Myndighetene er her representert ved assisterende helsedirektør Espen Nakstad, helseminister Bent Høie og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. FOTO: BERIT ROALD, NTB

Før koronapandemien var karantene og nedstengninger ikke anbefalt ved influensapandemier. Grunnen til det var betydelige menneskelige og økonomiske kostnader ved nedstengninger og usikkerhet vedrørende effektiviteten til tiltakene.

Stikk i strid med disse anbefalingene valgte de fleste land i verden likevel å stenge ned i mars i fjor da koronapandemien var et faktum.

Teoretisk kunne det høres innlysende ut at dette vil stoppe eller i det minste bremse smittespredningen. Men mange fagpersoner var kritiske til nedstengninger. Mest kjent er initiativtakerne til The Great Barrington Declaration, hvor det ble argumentert for fokusert beskyttelse av gamle og sårbare, men hvor livet ellers burde fortsette mer eller mindre som før med enkle hygieniske tiltak. Disse profilerte initiativtakerne møtte massiv kritikk.

Noen land har nå åpnet opp, men fortsatt har de fleste land nedstengninger i varierende grad. Hindrer nedstengningene smittespredning og død? Det er gjort en rekke empiriske studier når det gjelder effekten av nedstengninger, og resultatene spriker – noen finner effekt, andre finner ikke effekt.

«Det finnes gode biologiske grunner for at nedstengninger ikke virker eller til og med kan ha paradoksal effekt», skriver Halvor Næss. FOTO: PRIVAT

Vi har en tendens til å sammenlikne Norge og Sverige, og da synes nedstengninger å ha spart mange liv. En annen mye brukt sammenlikning er California og Florida. California har hatt betydelige nedstengninger, mens Florida har vært åpen siden i fjor sommer. Dødelighetskurvene er nokså like i begge stater, hvilket kan tale for at nedstengningene i California ikke har hatt effekt.

Det finnes gode biologiske grunner for at nedstengninger ikke virker eller til og med kan ha paradoksal effekt.

At virus muterer, har vært kjent i mange år. De mutasjonene som lettest smitter andre, kommer etter hvert til å dominere i befolkningen. Dette er elementær darwinistisk kunnskap og har vært kjent lenge.

To faktorer som påvirker forekomsten av mutasjoner, er hvor lett de overføres andre og virulens (hvor syke pasientene blir). Nedstengninger og andre ikke-farmakologiske intervensjoner som håndhygiene, sosial avstand og munnbind kan påvirke disse faktorene.

Det er vanligvis en ulempe for virus at pasienter blir dårlige. Syke pasienter isoleres og har mindre kontakt med andre, og smittespredning begrenses. Virus har derfor en tendens til å bli mindre virulente med tiden. Men karantene, hvor alle holdes hjemme sammen med de syke, reduserer ulempen med virulens. I tillegg blir de sykeste innlagt på sykehus, og muligheten for å smitte andre øker.

Nedstengninger med karantene kan derfor ha den utilsiktede konsekvensen at mutasjoner blir mer virulente og derfor resulterer i økt dødelighet.

Munnbind, sosial distanse og håndhygiene kan ha ulik påvirkning på mutasjoners evne til å spre smitte, og de mutasjonene som er minst påvirkbare, spres i befolkningen. Dette har en viss parallell til antibiotikaresistens hos bakterier.

I land uten nedstengninger eller andre tiltak er det sannsynlig at de minst virulente mutasjonene kommer til å dominere, da pasienter med kun lette symptomer går på arbeid eller skole og smitter andre, som heller ikke blir særlig syke.

En slik mutasjon vil kunne spre seg raskt gjennom befolkningen med lav dødelighet. De lavvirulente mutasjonene sørger for at befolkningen blir immun, og de virulente mutasjonene forsvinner helt eller nesten helt.

De mest kjente antatt virulente mutasjonene i dag har oppstått i land med kraftige nedstengninger (England, Sør-Afrika, California) mens det ikke finnes kjente svenske eller indiske virulente mutasjoner. Dette er kanskje ikke tilfeldig.

Ovenstående betraktninger om mutasjoner fra et darwinistisk perspektiv kan forklare hvorfor det har vært vanskelig å vise i empiriske studier at nedstengninger virker.

Tradisjonell biologisk og medisinsk kunnskap har vært ofret på datamodellenes alter i kampen mot koronaen, mener innsenderen. ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK/NTB

Mitt inntrykk er at myndighetenes beslutninger har vært basert på epidemiologiske datamodeller konstruert av statistikere, matematikere, fysikere og epidemiologer med beskjeden biologisk eller medisinsk kompetanse når det gjelder virus.

Datamodeller er alltid basert på mer eller mindre gode forutsetninger. En kompleks datamodell gjør ikke utdata objektive når forutsetningene er usikre. Å inkludere ulike mutasjoner i slike modeller er nok krevende og øker mangfoldet av mulige utfall. Usikkerheten blir stor og kan ikke forsvare nedstengninger. Tradisjonell biologisk og medisinsk kunnskap har vært ofret på datamodellenes alter.

Det er derfor min mening at myndighetene har gjort en stor feilvurdering ved å innføre nedstengninger med frihetsberøvelser vi ikke har sett siden andre verdenskrig – i strid med etablert biologisk og medisinsk kunnskap som var til stede før pandemien.

Særlig barn og unge lider, og etter min mening må samfunnet åpnes opp igjen så raskt som mulig.

publisert: 9. mars 2021

Skrevet av Halvor Næss, overlege, Bergen.


Takk for at du leste 🙂

Hvis du likte denne artikkelen, kunne du lagt igjen et bidrag som hjelper Liber Lysing med å utvikle seg?


Flere innlegg

Astrid Stuckelberger | Global Corruption | Planet Lockdown

Dette intervjuet med WHO-varsleren Astrid Stuckelberger gir innsikt i organisasjonens indre arbeid. Hun jobbet med de internasjonale helseforskriftene i flere land som inngår i lovgivningen om hvordan pandemien ble erklært over hele verden. Lytt til hennes perspektiv på hvordan handlingene til WHO bryter med deres egne regler.…

World wide freedom rally Oslo 15 Mai 2021

Bli med på Taler, sang, intervjuv og stemningsglimt fra freedom rally i Oslo 15 Mai 2021. Fra Stortinget, Grunerløkka og Grønland i Oslo. Denne ettermiddagen og kvelden ble en festreise gjennom Oslo. Bortsett fra to episoder der enkelt personer ropte hatefult og kasta ting ut av vinduet i leiligheten sin så var det først og…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s