Oviedo Konvensjonen

Bidet lånt fra Europe’s Human Rights Watchdog

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og menneskets verdighet i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin: Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin

Fortale

Europarådets medlemsstater og andre stater, samt Det europeiske fellesskap, som har undertegnet denne konvensjon,

som tar hensyn til Verdenserklæringen om enneskerettighetene, som ble proklamert i FNs generalforsamling den 10. desember 1948;

som tar hensyn til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950;

som tar hensyn til Den europeiske sosialpakt av 18. oktober 1961;

som tar hensyn til Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966;

som tar hensyn til Konvensjon om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger av 28. januar 1981;

som også tar hensyn til Konvensjonen om barnets rettigheter av 20. november 1989;

som tar i betraktning at Europarådet har som mål å skape enhet blant sine medlemmer, og at en av måtene dette mål kan nås på, er å opprettholde og menneskerettighetene og de grunnleggende friheter;

som er oppmerksom på den stadig raskere utviklingen innen biologi og medisin;

som er overbevist om behovet for å respektere mennesket både som individ og som medlem av menneskeheten, og som anerkjenner viktigheten av å sikre menneskets verdighet;

som er kjent med at misbruk av biologi og medisin kan føre til handlinger som setter menneskets verdighet i fare;

som bekrefter at framskrittene innen biologi og medisin bør utnyttes til fordel for nåværende og framtidige generasjoner;

som understreker behovet for internasjonalt samarbeid slik at hele menneskeheten kan ha fordel av biologi og medisin;

som anerkjenner viktigheten av å fremme en offentlig debatt om de spørsmål anvendelsen av biologi og medisin reiser, og om de svar som skal gis på disse;

som ønsker å minne alle samfunnsborgere om sine rettigheter og sitt ansvar;

som merker seg Parlamentarikerforsamlingens arbeid på dette området, herunder Rekommandasjon 1160 (1991) om utarbeidelse av en konvensjon om bioetikk;

som beslutter seg til å treffe slike tiltak som er nødvendige for å sikre menneskets verdighet og individets grunnleggende rettigheter og friheter med hensyn til anvendelsen av biologi og medisin;

er blitt enige om følgende:

Kapittel I
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Partene i denne konvensjon skal beskytte alle menneskers verdighet og identitet, og uten diskrimering garantere respekten for alles integritet og andre rettigheter samt grunnleggende friheter i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin.

Hver part skal i sine nasjonale lover treffe de nødvendige tiltak for å gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjon.

Artikkel 2

Menneskets forrang

Menneskets interesser og velferd skal stilles foran samfunnets eller vitenskapens egeninteresse.

Artikkel 3

Rettferdig og rimelig adgang til helsetjenester

Partene skal, idet det tas hensyn til helsebehovene og de tilgjengelige ressurser, treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre rettferdig og rimelig adgang til helsetjenester av tilfredsstillende kvalitet innen sitt myndighetsområde.

Artikkel 4

Profesjonelle standarder

All inngripen på helseområdet, herunder forskning, må foretas i samsvar med relevante profesjonelle forpliktelser og standarder.

Kapittel II
Samtykke

Artikkel 5

Alminnelig regel

En inngripen på helseområdet må bare foretas etter at den berørte person har gitt et fritt og informert samtykke.

Denne person skal på forhånd gis nødvendige opplysninger om formålet med slik inngripen og om dens art, samt om dens konsekvenser og risikoer.

Den berørte person står fritt til når som helst å trekke sitt samtykke tilbake.

Artikkel 6

Vern av personer som ikke er i stand til å samtykke

1.Med unntak som anført i artikkel 17 og 20 nedenfor kan en inngripen overfor en person som ikke er i stand til å samtykke, bare foretas når den er til direkte fordel for ham eller henne.
2.Når en mindreårig i følge loven ikke er er i stand til å samtykke i en inngripen, kan inngripen bare foretas etter fullmakt fra hans eller hennes representant eller fra en myndighet eller person eller et organ som loven gir bestemmelser om.

Den mindreåriges oppfatning skal telle med som en stadig viktigere bestemmende faktor i takt med hans eller hennes alder og modenhet.

3.Når en voksen i følge loven ikke er i stand til å samtykke i en inngripen på grunn av mangelfulle mentale evner, en sykdom eller andre årsaker, kan inngripen bare foretas etter fullmakt fra hans eller hennes representant eller fra en myndighet eller person eller et organ som loven gir bestemmelser om.

Den berørte person skal så vidt mulig ta del i prosedyren med å gi slik fullmakt.

4.Den representant, myndighet, person eller det organ som det er vist til i nr. 2 og 3 ovenfor, skal under de samme forhold gis de opplysninger som det er vist til i artikkel 5.
5.Den fullmakt som det er vist til i nr. 2 og 3 ovenfor, kan når som helst trekkes tilbake i den berørte persons egen interesse.

Artikkel 7

Vern av personer som har psykiske lidelser

Med forbehold for de beskyttende omstendigheter som loven fastsetter, herunder tilsyns-, kontroll- og ankeprosedyrer, kan en alvorlig sinnslidende person, med eller uten eget samtykke underkastes inngripen som har til formål å behandle hans eller hennes psykiske lidelse, men bare dersom det uten slik behandling er grunn til å tro at alvorlig skade vil oppstå på hans eller hennes helse.

Artikkel 8

Nødsituasjon

Når det på grunn av en nødsituasjon ikke er mulig å innhente det samtykke, kan enhver medisinsk nødvendig inngripen foretas av hensyn til den berørte persons helse.

Artikkel 9

Tidligere uttrykte ønsker

Det skal tas hensyn til de ønsker vedrørende en medisinsk inngripen som på forhånd er uttrykt av en pasient som når inngripen finner sted, ikke er i stand til å gi uttrykk for sine ønsker.

Kapittel III
Privatliv og rett til informasjon

Artikkel 10

Privatliv og rett til informasjon

1.Enhver har krav på respekt for privatlivet med hensyn til opplysninger om hans eller hennes helse.
2.Enhver har krav på å få kjennskap til enhver opplysning som samles inn om hans eller hennes helse. Enkeltpersoners ønsker om ikke å bli gjort kjent med dette, skal imidlertid respekteres.
3.I unntakstilfeller kan det i pasientens interesse ved lov legges begrensninger på utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i nr. 2.

Kapittel IV
Menneskets arveanlegg

Artikkel 11

Ikke-diskriminering

Enhver form for diskriminering av en person på grunn av hans eller hennes genetiske arv er forbudt.

Artikkel 12

Prediktive genetiske tester

Tester som kan benyttes for å forutsi genetiske sykdommer, eller som tjener enten til å identifisere den testede som bærer av et gen som er ansvarlig for en sykdom, eller til å påvise en genetisk disposisjon eller mottakelighet for en sykdom, må bare utføres til helseformål eller til vitenskapelig forskning knyttet til helseformål, og under forutsetning av tilstrekkelig genetisk rådgivning.

Artikkel 13

Endring av menneskets arveanlegg

En inngripen som søker å modifisere menneskets arveanlegg, kan bare foretas til preventive, diagnostiske eller terapeutiske formål, og bare dersom den ikke har som siktemål å skape en modifikasjon i eventuelle etterkommeres arveanlegg.

Artikkel 14

Forbud mot kjønnsvalg

Teknikker til medisinsk assistert befruktning skal ikke tillates brukt i den hensikt å velge et framtidig barns kjønn, unntatt i tilfeller der alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom skal unngås.

Kapittel V
Vitenskapelig forskning

Artikkel 15

Alminnelig regel

Vitenskapelig forskning på det biologiske og medisinske område skal skje fritt, med forbehold for bestemmelsene i denne konvensjon og andre juridiske bestemmelser som sikrer beskyttelsen av mennesket.

Artikkel 16

Vern av personer i forskning

Forskning på en person kan bare foretas dersom alle følgende betingelser er oppfylt:

i.det finnes ikke noe alternativ som er tilnærmet like effektivt som forskning på mennesker,
ii.den risiko den berørte person kan bli utsatt for, er ikke uforholdsmessig sett i forhold til forskningens potensielle nytteverdi,
iii.forskningsprosjektet er godkjent av det kompetente organ etter en uavhengig vurdering av dets vitenskapelige verdi, herunder en vurdering av hvor viktig forskningens siktemål er og en tverrfaglig gjennomgang av dens etiske forsvarlighet,
iv.de personer som underkastes forskning, er gjort kjent med sine rettigheter og de sikringsmekanismer loven foreskriver til deres beskyttelse,
v.det nødvendige samtykke som det er gitt bestemmelser om i artikkel 5, er gitt uttrykkelig og særskilt og er dokumentert. Slikt samtykke kan fritt trekkes tilbake på ethvert tidspunkt.

Artikkel 17

Vern av personer som ikke er i stand til å samtykke i forskning

1.Forskning på en person som ikke er i stand til å samtykke som fastsatt i artikkel 5, kan bare foretas dersom alle følgende betingelser er oppfylt:
i.vilkårene som er fastsatt i artikkel 16 i) til iv) er oppfylt;
ii.resultatene av forskningen vil kunne være til reell og direkte fordel for hans eller hennes helse;
iii.forskning med tilsvarende effektivitet kan ikke utføres på individer som er skikket til å samtykke;
iv.den nødvendige fullmakt som det er gitt bestemmelser om i artikkel 6, er gitt særskilt og skriftlig,
v.vedkommende person har ingen innvendinger.
2.Unntaksvis og under de beskyttende omstendigheter som loven foreskriver, og når forskningen ikke vil kunne frambringe resultater som er til direkte fordel for den berørte persons helse, kan det gis tillatelse til slik forskning med forbehold for de vilkår som er fastsatt i nr. 1 i), iii), iv) og v) ovenfor, og forutsatt at også følgende vilkår er oppfylt:
i.forskningen har som siktemål gjennom en betydelig forbedring av den vitenskapelige forståelse av individets tilstand, sykdom eller forstyrrelse å bidra til at det til slutt kan oppnås resultater som kan være til fordel for den berørte person eller for andre personer i samme alderskategori eller med samme sykdom eller forstyrrelse eller som lider av samme tilstand.
ii.forskningen medfører bare minimal risiko og minimal byrde for den berørte person.

Artikkel 18

Forskning på befruktede egg

1.Når loven tillater forskning på befruktede egg, skal den sikre tilstrekkelig beskyttelse av det befruktede egget.
2.Det er forbudt å fremstille befruktede egg til forskningsformål.

Kapittel VI
Fjerning av organer og vev fra levende giver til transplantasjonsformål

Artikkel 19

Alminnelig regel

1.Fjerning av organer eller vev fra en levende person til transplantasjonsformål må bare skje når det er til behandlingsmessig fordel for mottakeren, når passende organ eller vev ikke kan hentes fra en avdød person og når det ikke finnes noen alternativ behandlingsmetode som er tilnærmet like effektiv.
2.Det nødvendige samtykke som det er gitt bestemmelser om i artikkel 5, må være gitt uttrykkelig og særskilt, enten i skriftlig form eller overfor et offisielt organ.

Artikkel 20

Vern av personer som ikke er i stand til å samtykke i fjerning av organer

1.Fjerning av organ eller vev må ikke utføres på en person som ikke er i stand til å samtykke i henhold til artikkel 5.
2.Unntaksvis og under de beskyttende omstendigheter som loven foreskriver, kan fjerning av regenerativt vev tillates fra en person som ikke har evne til å samtykke, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
i.det finnes ingen vevsforliklig giver som er i stand til å samtykke,
ii.mottakeren er bror eller søster av giveren,
iii.transplantasjonen må ha mulighet for å redde mottakerens liv
iv.den fullmakt som det er gitt bestemmelser om i artikkel 6 nr. 2 og 3, er gitt særskilt og skriftlig, i samsvar med loven og med det kompetente organs godkjennelse,
v.den berørte, potensielle giver har ingen innvendinger

Kapittel VII
Forbud mot økonomisk vinning og disponering av en del av menneskekroppen

Artikkel 21

Forbud mot økonomisk vinning

Menneskekroppen og dens deler skal ikke som sådan gi opphav til økonomisk vinning.

Artikkel 22

Disponering av en fjernet del av menneskekroppen

Når en del av menneskekroppen fjernes i forbindelse med en inngripen, må den ikke lagres og brukes til annet enn det formål til hvilket den ble fjernet med mindre dette skjer i overensstemmelse med tilfredsstillende rutiner for informasjon og samtykke.

Kapittel VII
Krenkelser av konvensjonens bestemmelser

Artikkel 23

Krenkelser av rettigheter eller prinsipper

Partene skal sørge for nødvendig rettslig beskyttelse for på kort varsel å kunne hindre eller stanse en ulovlig krenkelse av de rettigheter og prinsipper som er fastsatt i denne konvensjon.

Artikkel 24

Erstatning for utilbørlig skade

Person som har lidd utilbørlig skade som resultat av en inngripen, har krav på rimelig erstatning i henhold til de vilkår og prosedyrer som loven foreskriver.

Artikkel 25

Sanksjoner

Partene skal sørge for at passende sanksjoner kan iverksettes i tilfelle krenkelse av bestemmelsene i denne konvensjon.

Kapittel IX
Forhold mellom denne konvensjon og andre bestemmelser

Artikkel 26

Begrensninger i utøvelsen av rettigheter

1.Det skal ikke legges noen begrensninger på utøvelsen av de rettigheter og vernebestemmelser som framgår av denne konvensjon, unntatt slike som er lovfestet og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige sikkerhet, for å forebygge kriminalitet, til vern om folkehelsen eller til vern om andres rettigheter og friheter.
2.De begrensninger som det ses hen til i det foregående ledd, kan ikke gjøres gjeldende for artikkel 11, 13, 14, 16, 17, 19 og 21.

Artikkel 27

Ytterligere beskyttelse

Ingen av bestemmelsene i denne konvensjon skal tolkes dithen at de innskrenker eller på annet vis påvirker en parts anledning til å yte en mer omfattende grad av beskyttelse med hensyn til anvendelsen av biologi og medisin enn det som er fastsatt i denne konvensjon.

Kapittel X
Offentlig debatt

Artikkel 28

Offentlig debatt

Partene i denne konvensjon skal sørge for at de grunnleggende spørsmål som utviklingen innen biologi og medisin gir opphav til, blir gjenstand for offentlig diskusjon, særlig i lys av de aktuelle medisinske, sosiale, økonomiske, etiske og juridiske implikasjoner, og at de mulige anvendelsesområdene gjøres til gjenstand for grundig drøfting.

Kapittel XI
Tolkning og oppfølging av konvensjonen

Artikkel 29

Tolkning av konvensjonen

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan, uten direkte henvisning til noen bestemt sak som er brakt inn for en domstol, gi veiledning i juridiske spørsmål vedrørende tolkningen av denne konvensjon på anmodning fra:

en parts regjering, etter at den har underrettet de andre parter,
den komité som etableres gjennom artikkel 32, med representantene for partene i denne konvensjon som de eneste medlemmer, ved en beslutning vedtatt med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer.

Artikkel 30

Rapporter om anvendelsen av konvensjonen

Etter å ha mottatt anmodning fra Europarådets generalsekretær, skal enhver part avgi rapport om hvordan dens nasjonale lover sikrer en effektiv gjennomføring av bestemmelser i konvensjonen.

Kapittel XII
Protokoller

Artikkel 31

Protokoller

Protokoller kan inngås i henhold til artikkel 32 i den hensikt å videreutvikle prinsippene i denne konvensjon på bestemte områder.

Protokollene skal være åpne for undertegning av konvensjonens signatarstater. De skal være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. En signatarstat kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne protokoller uten først eller samtidig å ratifisere, godta eller godkjenne konvensjonen.

Kapittel XIII
Endringer i konvensjonen

Artikkel 32

Endringer i konvensjonen

1.De oppgaver som pålegges «komiteen» i denne artikkel og i artikkel 29, skal utføres av Styringskomiteen for bioetikk (CDBI) eller en annen komite som måtte bli utpekt til dette av ministerkomiteen.
2.Uten at de konkrete bestemmelsene i artikkel 29 berøres, kan hver enkelt medlemsstat i Europarådet, samt hver enkelt part i denne konvensjon som ikke er medlem av Europarådet, være representert og ha én stemme i komiteen når komiteen utfører de oppgaver som den pålegges av denne konvensjon.
3.Enhver stat som det er vist til i artikkel 33, eller som inviteres til å tiltre konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 34, og som ikke er part i denne konvensjon, kan være representert i komiteen ved en observatør. Dersom Det europeiske fellesskap ikke er part, kan det være representert i komiteen ved en observatør.
4.For å kunne følge den vitenskapelige utvikling, skal denne konvensjon gjennomgås i komiteen senest fem år etter at den er trådt i kraft og deretter med de mellomrom komiteen måtte bestemme.
5.Ethvert forslag om endring av denne konvensjon, og ethvert forslag om en protokoll eller endring av en protokoll som framlegges av en part, av komiteen eller av ministerkomiteen, skal oversendes til Europarådets generalsekretær og av ham videresendes til Europarådets medlemsstater, til Det europeiske fellesskap, til enhver signatarstat, til enhver part, til enhver stat som inviteres til å undertegne denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 33, og til enhver stat som inviteres til å tiltre den i samsvar med bestemmelsene i artikkel 34.
6.Komiteen skal gjennomgå forslaget tidligst to måneder etter at det er videresendt av generalsekretæren i samsvar med nr. 5. Komiteen skal legge teksten, vedtatt med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer, fram for ministerkomiteen for godkjenning. Etter godkjenning skal teksten videresendes til partene for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.
7.Enhver endring skal for de parter som har godtatt den, tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på én måned etter datoen da fem parter, deriblant minst fire medlemsstater i Europarådet, har underrettet generalsekretæren om at de har godtatt den.

For enhver stat som deretter godtar den, skal endringen tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på én måned etter datoen da vedkommende part har underrettet generalsekretæren om at den har godtatt endringen.

Kapittel XIV
Sluttbestemmelser

Artikkel 33

Undertegning, ratifikasjon og ikrafttreden

1.Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemsstater, de ikke-medlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen av den, og av Det europeiske fellesskap.
2.Denne konvensjon er underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.
3.Denne konvensjon skal tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter datoen da fem stater, deriblant minst fire medlemsstater i Europarådet, har uttrykt sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel.
4.For enhver signatarstat som deretter uttrykker sitt samtykke til å være bundet av den, skal konvensjonen tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter datoen da den har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.

Artikkel 34

Ikke-medlemsstater

1.Etter at denne konvensjon er trådt i kraft, kan Europarådets ministerkomité, etter å ha rådført seg med partene, invitere enhver ikke-medlemsstat i Europarådet til å tiltre denne konvensjon ved en beslutning fattet med det flertall som er fastsatt i artikkel 20 bokstav d i Europarådets vedtekter, og ved enstemmighet blant representantene for de konvensjonsstater som har rett til å sitte i ministerkomiteen.
2.For enhver stat som tiltrer konvensjonen, skal den tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter datoen da tiltredelsesdokument er deponert hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 35

Territorier

1.Enhver signatarstat kan når den undertegner eller deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument, angi det territorium eller de territorier som denne konvensjon skal gjelde for. Enhver annen stat kan avgi samme erklæring når den deponerer sitt tiltredelsesdokument.
2.Enhver part kan på ethvert senere tidspunkt, ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær, utvide virkeområdet for denne konvensjon til ethvert annet territorium som er angitt i erklæringen og for hvis internasjonale forbindelser den er ansvarlig eller på hvis vegne den har fullmakt til å inngå forpliktelser. For slikt territorium skal konvensjonen tre i kraft første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter datoen da slik erklæring er mottatt av generalsekretæren.
3.Enhver erklæring gitt i henhold til de to foregående ledd kan for ethvert territorium som er angitt i en slik erklæring, trekkes tilbake ved en underretning rettet til generalsekretæren. Tilbaketrekkingen skal gjelde fra første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter datoen da slik underretning er mottatt av generalsekretæren.

Artikkel 36

Forbehold

1.Enhver stat og Det europeiske fellesskap kan, når de undertegner denne konvensjon eller deponerer sitt ratifikasjonsdokument, ta forbehold for enhver konkret bestemmelse i konvensjonen i den utstrekning noen lov som da er gjeldende på dens territorium, ikke er i overensstemmelse med bestemmelsen. Forbehold av generell art tillates ikke etter denne artikkel.
2.Ethvert forbehold som tas i henhold til denne artikkel, skal inneholde en kort redegjørelse for den aktuelle lov.
3.Enhver part som utvider virkeområdet for denne konvensjon til et territorium som er nevnt i den erklæring som det er vist til i artikkel 35 nr. 2, kan for det aktuelle territoriums vedkommende ta forbehold i samsvar med bestemmelsene i de foregående ledd.
4.Enhver part som har tatt et forbehold som nevnt i denne artikkel, kan trekke det tilbake ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær. Tilbaketrekkingen skal gjelde fra første dag i måneden som følger etter et tidsrom på én måned etter datoen da den er mottatt av generalsekretæren.

Artikkel 37

Oppsigelse

1.Enhver part kan når som helst si opp denne konvensjon ved en underretning rettet til Europarådets generalsekretær.
2.Slik oppsigelse skal gjelde fra første dag i måneden som følger etter en periode på tre måneder etter datoen da underretningen er mottatt av generalsekretæren.

Artikkel 38

Underretninger

Europarådets generalsekretær skal varsle rådets medlemsstater, Det europeiske fellesskap, enhver signatarstat, enhver part eller enhver annen stat som er invitert til å tiltre denne konvensjon om:

a)enhver undertegning
b)deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument;
c)enhver ikrafttredelsesdato for denne konvensjon i samsvar med artikkel 33 eller 34;
d)enhver endring eller protokoll vedtatt i samsvar med artikkel 32, samt dato da slik endring eller protokoll trer i kraft;
e)enhver erklæring i henhold til bestemmelsene i artikkel 35;
f)ethvert forbehold og enhver tilbaketrekking av forbehold foretatt i henhold til bestemmelsene i artikkel 36;
g)enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne konvensjon. 

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette undertegnet denne konvensjon. 

Utferdiget i Oviedo (Asturia) den 4. april 1997 på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets Europarådets skal oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet, til Det europeiske fellesskap, til de ikke-medlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen og til enhver stat som er invitert til å tiltre denne konvensjon.

Innlegg hentet fra lovdata.no

En kommentar om “Oviedo Konvensjonen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s